Ikt vurdering

Bakgrunn og mål

Pedagogisk bruk av IKT

– Knytte nye digitale verktøy direkte inn i programfaget på f.eks maskinverkstedene,
på en byggeplass,  i kroppssøvingslokaler, kjøkkenet, klasse – øvingsrom og eleversom er i  praksis – utplassering
– Elevene lærer å vurdere seg selv og andre medelever der og da
– Tverrfaglighet og delingskultur mellom faglærere
– Lærerne utvikler bedre metoder til å gi korrekte og tydelige tilbakemeldinger/fremovermeldinger,  for at resultatet skal bli  best  mulig.
– Kroppsøvingslærer kan filme og gi tilbakemeldinger direkte og i dialog med elever. Med ansvar for svært mange elever er det en utfordring å gi god og presis tilbakemelding til elevene i selve undervisningssituasjonen.
– Dokumentasjonsverktøy:Vi ser det som en fordel at hver lærer som deltar i prosjektet har sin egen smarttelefon som han kan benytte ovenfor sine elever og har dermed bedre kontroll og oversikt over sine opptak. På den måten har hver lærer sitt eget lagringsområde som han kan styre selv, eventuelt dele materialet med andre
– Raske tilbakemeldinger ved opptak av gitte situasjoner, innstillinger av maskiner, arbeidsprosess fra f.eks en tegning – maskinering – øvelser — fremovermeldinger – og til sluttvurdering.

 

Aktiviteter i prosjektet

Erfaringer underveis

Oppsummering og veien vidare

Rapport  IKT- vurdering 2013 – 2014

Oppstart

Kursing på Android telefoner og nettbrett.  Videoproduksjon og redigering. Google –apps.
Faglærer og elever filmes i vurderings -situasjoner, samt opptak i kroppsøving
Filming av elever i en arbeidsprosess i verksted som dokumentasjon på fremdrift
Faglærer lager instruksjonsvideo
Faglærer filmer seg selv i undervisningssituasjon for egenvurdering
Elever vurderer hverandre

Utstyr og utfordringer underveis

Telefoner og nettbrett har fungert helt utmerket, lagring – oversikt på filmer og bilder. Mange bilder og filmer, samt at nettbrett og lærer har hver sin konto. Dette medfører at filmer ikke blir lastet opp på rett sted ved synkronisering. Nettbrett måtte utvides med mer internminne . Store filer som skal lastes opp tar lang tid. Vi kommer til det at man må koble nettbrett direkte til en pc og evt. redigere dem der. Deretter sletter man filene på nettbrett. Videre kan man overføre de til Google-drive for deling .

Google –Drive og epost.
Elevene bruker Google – drive en del. Deler bilder og fremdrift i f.eks prosjekt til fordypning.
Her er ønsker skolen å komme tidligere i gang med GMAIL og DRIVE allerede fra skolestart. Samt Google –Drive eller Dropbox for pc for lagring til elevarbeid.

Konklusjoner:

Telefoner :
Inkludert som jobb telefon.
Filmer og bilder for lærerens arbeid i det daglige

Nettbrett:
Stort pluss i lærerens arbeid i det daglige. Brukes til å lage instruksjonsvideoer og opptak vurderingssituasjoner. Her hadde det vært en fordel om hver lærer hadde sitt eget nettbrett. Vi ser at telefonene ikke er helt egnet til større oppdrag, blant annet for fremvisninger, lærer-elev-visning,
og tilkobling og opplastninger til Google av større filer. Selv om bruker-grensesnittet er nokså likt på telefoner og nettbrett, er det litt bedre og oversiktlig på et nettbrett. Etterhvert blir det mange filmer og bilder, vi tror det vil være en fordel at hver lærer har ansvar for sin telefon og sitt nettbrett med egen pålogging og lagringsområder.

Personvern :

Alle elevene blir ved skolestart forelagt et skjema der de / foresatte samtykker i at bilder og filmer som blir tatt, kan brukes i skolesammenheng, evt. også samtykke for visning utenfor huset på f.eks  DGD 2014. Det oppsto imidlertid et problem der elever som var i praksis / utplassering kunne bli filmet med barn f.eks i en barnehage eller skolefritidsordning. Dette ble løst med at skolen sendte en samtykke-erklæring til de respektive instanser det dreide seg om. I dette tilfellet var det bare 1 elev som ble filmet i en slik situasjon for vurdering etterpå med faglærer.

Vurdering :

Det har blitt dokumentert hvordan lærere og elever har samtaler i forbindelse med øvingsoppgaver på verksted. Elevene har gitt sine egenvurderinger og lærerne gir sin faglige tilbakemeldinger og fremovermeldinger.
Elevene har dokumentert sin fremdrift i faget, og har gitt hverandre tilbakemeldinger på f.eks et produkt / oppgave.
Elevene skjerper seg når de vet at de vil bli filmet, og vil «stå på» for at de skal lykkes!
Elevene har blitt filmet på prøveeksamen og blitt vurdert sammen med faglærer i etterkant.
Filmer av elever har vært i størst mulig grad vært knyttet til programfag TIP og sveiseverksted. Dette har med bakgrunn at eleven i her må vise sitt håndlag og at det krever gjentagende repetisjoner for at de skal kunne lykkes med å få et godt resultat. Her viser f.eks en elev sin frustrasjon med å mislykkes, men gir ikke opp før resultatet er godt nok. Han er i dialog og kontrollerer også med en annen elev som «godkjenner» øvelsen før eleven går til faglærer for vurdering. Dette viser en del hvordan de samarbeider, og hjelper hverandre i det daglige på verkstedet.
Kroppsøvingslærer har filmet elever i kroppsøving og gitt tilbake meldinger direkte med elevene i etterkant.
Lærere og egenvurdering:

En faglærer filmet seg selv i undervisningssituasjon som egenobservasjon. Kan brukes til å utvikle klasseledelse. De lærerne som ble filmet i en vurderingssituasjon har også fått tilbakemeldinger, og vil endre på litt av hvordan de kommuniserer og hvordan de tar opp i en slik situasjon. Det samme gjelder de instruksjonsvideoer som er forsøk laget. Det er ikke lett å drive på med filming i undervisnings- situasjoner på verkstedene. Her er det ofte mye støy og folk omkring. Det er montert lerret og prosjektor i maskinverkstedet for at lærer kan fort sette opp en film eller bilde. Miljøassistentene har vært behjelpelig med disse filmsekvensene også.

Oppsummert :

Vi har hatt et spennende skoleår, og fått dokumentert og satt fokus på vurderingsarbeidet i programfag,  samt elevenes lærings- og samarbeid. Ny teknologi gjør nytten i lærernes daglige arbeid, enten som dokumentasjons-arbeid , men også for lærernes personlige utvikling. Spørreundersøkelse blant elevene er ikke gjennomført fordi det har vært få elever som har vært direkte involvert i prosjektet. De som har vært med, har kommet med gode tilbakemeldinger og vist stort engasjement gjennom skoleåret. Elever med lav motivasjon har ikke vært delaktig i prosjektet. De viser liten interteresse i alle fag. Prosjektet i dette oppstartsåret har vært såpass krevende at det har blitt liten tid til å dra disse med. Dette må bli et mål i neste års utgave av prosjektet. Lærerne ser nytten av verktøyet og metode både i vurderingsarbeidet og det didaktiske arbeidet med smarttelefon og nettbrett. Arbeidet og bruken av utstyret er krevende og kommer ofte som et tillegg i vurderingsarbeidet og planleggingen av undervisning. Noen lærere kan dermed oppleve dette som et ekstraarbeid. Målet må være at læreren tar i bruk dette vektøyet som en erstatning for skriftlig vurderingsarbeid og tilbakemeldinger. Gjennom presentasjoner og IKT samlinger i skoleåret har vi vist filmer og vurderingssituasjoner overfor andre lærere. Dette har vært nyttig og vi har fått delt erfaringer og mange fruktbare diskusjoner. Terskelen for å beherske utstyret har vært varierende, noen opplever en del frustrasjon med å finne frem i jungelen av nettbrett, smarttelefon og Googlekontoer. Forhåpentligvis vil dette komme seg etter hvert som lærerne blir bedre kjent med utstyret og programmene.

Skolen ønsker å utvide bruken av nettbrett skoleåret 14-15 på bakgrunn av tilegnede kunnskaper og nytten vi ser av tilgjengelige IKT hjelpemidler .

Her kan nevnes : Observasjoner og egenvurdering , både for lærere og elever.

Hilsen

IKT-ansvarlig : M.R.Løvskar
Ekoordinator : E. Tøsdal